Helgetur til Rjukan

Forrige helg ble det ingen tur, så det lå i kortene at vi skulle på tur denne helgen. Vi har hatt Rjukan som et mål sånn halvveis og dit ble det tur denne helgen. Været var meldt strålende og det er jo mye historie og interessant man kan se på Rjukan. Da gikk ferden dit etter jobb på fredag.

Det var ikke så langt å kjøre, så det var jo deilig. Det var kjempe kø i Drammen, men resten av veien gikk bra. Vi var fremme på Rjukan hytte og caravan camping kl 1900 fredag. Det var en stor gressplen med mange plasser, men den plenen var ikke helt i vater. 😂

Det var ikke mange her, så vi fant oss en fin plass med Gaustadtoppen i sikte ut fra det ene vinduet. Første natta var vi 3 stk og andre natta var vi 5.

Helt grei campingplass, men det var såpass langt på året at det sanitæranlegget som lå nederst på campingen var stengt. Dermed var det et lite stykke å gå til wc.

Vi lagde oss god mat når vi kom frem og koste oss veldig. Hørte på musikk og tok livet helt med ro inntil natta kom ikke alt for sent.

Neste dag våknet vi til nesten skyfri himmel. Det hadde blåst noe helt forferdelig tidlig på morgenkvisten, så tanken var jo at dette ville bli en super kald dag. Det roet seg etter hvert og det ble riktig så fint.

Vi spiste god frokost som vanlig og dro av gårde. Første stopp var på Gaustadblikk.

Jeg har sett et bilde tatt fra det område av Gaustadtoppen som er så fint. Fant ikke akkurat det stedet, men det ble noen bilder likevel🤩

Det var skikkelig fint på fjellet nå med så fint vær og de fine fargene. Det ble tatt en del bilder selvfølgelig.

Neste vi hadde planlagt var og ta banen/heisen opp til Gaustadtoppen. Vi har gått til toppen 3 ganger, så vi vet hva det betyr.

Derfor valgte vi denne gangen og ta Gaustadbanen. Det var en dyr opplevelse, men verdt det hvis du ikke skal bruke mange timer på å gå opp og ned.

Det var 15 effektive minutter for å komme seg til toppen. Stakkars Freia var livredd, for dette ristet og bråkte nok litt for mye for henne.

Da vi kom ut av banen på toppen var det en panoramautsikt som møtte oss. Sol fra ganske klar himmel og man kunne se langt utover.

Det var ganske mange som tok banen og det var også mange som tok turen opp på beina denne lørdags formiddagen.

På toppen var det mye folk, men det var deilig å sitter der oppe i le, og bare nyte. Det ble selvfølgelig en vaffel og kaffe også. Det hører jo med når man er på tur og skal kose seg litt😁.

Da vi hadde tatt de bildene vi skulle og bare nytt utsikten litt tok vi banen ned igjen også. Sparte jo masse tid på dette vi som hadde så mye vi skulle i dag.

Neste stopp på ferden vår var Krossobanen. Det var nord Europas første taubane. Den ble bygget i 1928 og var en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne i Rjukan slik at de kunne komme seg opp på fjellet i sola i vinterhalvåret.

Fremdeles var det påbudt med munnbind på både Gaustadbanen og Krossobanen selv om Norge skulle «åpne» igjen kl 1600 på lørdagen😂

På toppen ligger det en kafeteria og en diger klatrepark. Her kan man også lett komme seg videre inn på Hardangervidda. Vi gikk oss en liten tur og kikket på alle de som var i den gedigne klatreparken. Tok en kaffe og så på utsikten før vi kjørte ned igjen.

Fantastisk utsikt mot Gaustadtoppen fra baksiden. Da ser den jo helt andelenes ut. Rjukan ligger nede i dalen.

Vi hadde også lyst å besøke Vemork, eller Arbeidernes industrimuseum. Vi hadde somlet litt og brukt den tiden vi ville før på dagen så vi kom dit litt sent i forhold til når de stengte.

Det var mange biler på parkeringen, men det var nok like mye fordi de drev med strikkhopp fra Vemork brua. Hver sin lyst.

Ganske høyt ned fra brua og her kasta de seg ut i strikk. Grøss og gru, ikke noe for meg.

Vi gikk de 700 m i oppoverbakke til museet bare for å se. De skulle stenge om ikke så lenge så vi skulle bare ta oss en titt utenfor der.

Frank fikk tilbudet om å gå inn hvis han ville, så kunne jeg vente ute med Freia, men det var så mye å se på der så han ville ikke ha så liten tid. Da må vi tilbake en gang senere da😂

Vi så det gikk en vei opp på andre siden av dalen, så dit kjører vi for å ta et perfekt bilde av Vemork tenkte vi. Veien snirklet seg oppover og det var fine muligheter for et bilde.

Det bygget som selve tungtvannsaksjonen foregikk i var revet. Der bygger de nå museum.

Det var veldig spennende å lese om tungtvannsaksjonen på alle plakater som var hengt opp rundt omkring.

Når vi først var oppover den svingete veien på andre siden så kjørte vi litt lenger opp. Så et serverdighetskilt og måtte jo da selvfølgelig se hva det var.

Det var den første turisthytta som Den Norske turistforening kjøpte som sto der. Den sto ikke opprinnelig der, men var flyttet dit.

Her er jeg sammen med statuen av Claus Helberg. Han var fjellfører, men under krigen var han i Kompani Linge og var med på tungtvannsaksjonen.

Vi kjørte ned igjen til Rjukan sentrum. Parkerte og gikk litt rundt å kikket oss omkring. Nå var det etter stengetid en lørdags ettermiddag, så det var ikke så mange folk rundt omkring.

Bygningene i Rjukan bærer preg av at det har vært en industriby. Måtte jo også gå til torget der som det er satt opp speil på fjellet så sola skal skinne ned i byen om vinteren på torget. 🥰

Speilene som sola treffer og lyser ned på torget

Etter en lang dag som turister i eget land og mange inntrykk bestilte vi med oss en pizza fra Kroa på Rjukan hytteby.

Vi hadde vært på farten i 8 timer, så det skulle bli godt å komme tilbake til det lille krypinnet vårt.

Pizzaen fra Rjukan hytteby smakte fortreffelig. Den var veldig god og anbefales🤩. Freia var kjempe sliten, for hun hadde ikke sovet noe i dag. Hun snurpet seg sammen og sovna tvert.

Vi koste oss resten av kvelden med Stjernekamp på iPad og var ganske fornøyde vi også når kvelden kom. Det hadde vært en lang dag med mange inntrykk og opplevelser.

Søndagen spiste vi god frokost og pakket sammen. Var klare til å reise kl 1030.

Vi hadde god plass og boltre oss på. På veien stoppet vi i Mæl for å se på båtene og toget som også hadde en sentral rolle under tungtvannsaksjonen. Det var museum nå.

Denne båten Ammonia er den siste gjenværende dampdrevet Jernbaneferge i verden. Det er søsterskipet til DF Hydro som ble senket på Tinnsjøens dypeste punkt i den siste av tungtvannssabotasjene under andre verdenskrig.

Her er også den første jernbanen med vanlig sporbredde i Norge. Når vi kjørte herfra fikk vi vite hvor DF Hydro ble sunket i Tinnsjøen. Da vi kom dit stoppet vi for å ta en kikk her også.